Et jordskjelv oppstår når spenning i jordskorpen plutselig frigjøres. Berggrunnen beveger seg langs en sprekk eller forkastning, og energien sprer seg som seismiske bølger. Det er disse bølgene som får bakken, bygninger og gjenstander til å riste.
For å forstå hvor kraftig et jordskjelv er, må man skille mellom to begreper: magnitud og intensitet. Magnituden beskriver størrelsen på selve jordskjelvet ved kilden. Intensiteten beskriver derimot hvordan skjelvet merkes på et bestemt sted. Ett jordskjelv har derfor én magnitud, men kan ha ulik intensitet i forskjellige områder.
Hva skjer under et jordskjelv?
Jordskorpen ser fast ut, men den er delt inn i store plater og mindre blokker som beveger seg svært langsomt. Der berggrunnen låses fast av friksjon, kan det over tid bygges opp spenning. Når belastningen blir større enn bergartene tåler, oppstår et plutselig brudd eller en rask bevegelse langs en forkastning.
Punktet nede i jorden der bruddet starter, kalles hyposenteret. Punktet rett over på jordoverflaten kalles episenteret. Energien beveger seg utover fra bruddsonen i flere typer seismiske bølger. Noen beveger seg gjennom jordens indre, mens andre følger overflaten. Overflatebølgene kan bidra sterkt til rystelser og skader nær bakken.
Hvor mye bakken rister, avhenger ikke bare av jordskjelvets størrelse. Avstanden til kilden, dybden, underlaget og kvaliteten på bygningene spiller også inn. Løse sedimenter kan forsterke bevegelsene sammenlignet med fast fjell, og lokale forhold kan derfor gjøre at to steder opplever det samme skjelvet svært forskjellig.
Hvordan måles styrken på et jordskjelv?
Magnituden beregnes ut fra målinger av seismiske bølger. Moderne seismologi bruker flere magnitudeskalaer, tilpasset blant annet jordskjelvets størrelse og egenskapene ved bruddet. Begrepet «Richters skala» brukes fortsatt ofte i dagligtale, men Richter-skalaen er ikke en universell beskrivelse av alle jordskjelv. For store jordskjelv brukes ofte momentmagnitude, som knytter målingen til blant annet forkastningens størrelse, hvor langt den beveger seg og hvor sterke bergartene er.
Magnitudeskalaen er logaritmisk. En økning på ett magnitudetrinn betyr omtrent ti ganger større utslag i den målte bølgeamplituden, men rundt 31 ganger mer frigjort energi. Forskjellen mellom magnitud 4 og 6 er derfor langt større enn to vanlige trinn på en lineær skala skulle tilsi.
Det er viktig å ikke blande dette sammen med intensitet. Magnituden sier noe om energien ved jordskjelvets kilde. Intensiteten sier noe om virkningen på et bestemt sted. Et kraftig jordskjelv langt unna kan merkes svakt, mens et mindre skjelv nær overflaten kan oppleves tydelig i et tett bebygd område.
Utforsk flere fakta og forklaringer på SnikkSnakk.
Hvorfor kan ett jordskjelv kjennes så ulikt?
Se for deg ett jordskjelv med flere observasjonspunkter rundt kilden. På fjellgrunn kan rystelsene være moderate, mens et sted med myke løsmasser får kraftigere bevegelser. Et område nær episenteret kan oppleve sterk risting, mens folk lenger unna bare merker en svak vibrasjon. Skader påvirkes i tillegg av bygningenes konstruksjon, varighet og hvilken type bølger som dominerer.
Intensitet beskrives derfor ofte med skalaer basert på observerte virkninger: Hva kjente mennesker? Beveget møbler seg? Oppsto det sprekker eller skader? Slike beskrivelser handler ikke om en ny magnitud for hvert sted, men om jordskjelvets lokale konsekvenser.
Er Norge utsatt for jordskjelv?
Norge ligger ikke på en av de mest aktive plategrensene som for eksempel Island eller Japan, men jordskjelv forekommer også her. Spenninger i jordskorpen kan bygges opp og frigjøres inne på en tektonisk plate, og havområdene rundt Norge har egne geologiske soner med seismisk aktivitet.
Svalbard ligger nær et system knyttet til Den midtatlantiske ryggen. Et jordskjelv i Storfjorden i 2008 hadde en magnitud på omtrent 6,1 og viser at også norske arktiske områder kan oppleve relativt kraftige skjelv. Det betyr likevel ikke at hele Norge ligger på en aktiv plategrense eller har samme seismiske risiko som de mest jordskjelvutsatte områdene i verden.
I Norge registreres det i gjennomsnitt omtrent 10-15 jordskjelv som er merkbare for mennesker per år, men tallet er en statistisk middelverdi og varierer fra år til år. Det er ikke en fast rytme eller en årlig kvote.
Hva forteller seismiske målinger oss?
Seismometre registrerer svært små bevegelser i bakken. Ved å sammenligne signaler fra flere stasjoner kan fagfolk beregne hvor jordskjelvet startet, hvor dypt det var, og hvilken magnitud målingene støtter. Forskjellen i ankomsttid mellom ulike bølgetyper gir viktig informasjon om avstanden til kilden.
Målingene brukes også til å skille jordskjelv fra andre vibrasjoner, som eksplosjoner, ras eller menneskelig aktivitet. Jo flere stasjoner som registrerer den samme hendelsen, desto bedre kan plasseringen vanligvis bestemmes.
Det viktigste å ta med seg er derfor enkelt: magnituden beskriver jordskjelvet ved kilden, mens intensiteten beskriver opplevelsen og virkningen på et bestemt sted. Når disse begrepene holdes fra hverandre, blir det lettere å forstå både hvorfor bakken rister, og hvorfor samme jordskjelv kan oppleves svært forskjellig fra sted til sted.