Hva er et lysår? Avstanden lyset tilbakelegger på ett år

Illustrasjon av et lysår som avstand mellom stjerner

Et lysår er en avstand, ikke en tidsenhet. Det beskriver hvor langt lys beveger seg gjennom vakuum i løpet av ett år: omtrent 9,46 billioner kilometer.

Ordet kan være litt misvisende. «År» får det til å høres ut som om lysår måler tid, men selve enheten måler lengde – på samme måte som kilometer og meter. Forskjellen er skalaen. I verdensrommet blir vanlige kilometer raskt upraktiske, fordi avstandene mellom stjerner og galakser er enorme.

Hvordan beregner man et lysår?

Et lysår bygger på to enkle størrelser: lysets hastighet og lengden på ett standardisert år.

I vakuum beveger lys seg med nøyaktig 299 792 458 meter per sekund. For å definere et lysår bruker man et juliansk år på nøyaktig 365,25 døgn. Regnestykket blir derfor:

299 792 458 m/s × 365,25 døgn × 86 400 sekunder per døgn

Resultatet er nøyaktig 9 460 730 472 580 800 meter, eller omtrent 9,46 × 1012 kilometer. I vanlig formidling er avrundingen det viktigste å huske: ett lysår er cirka 9,46 billioner kilometer.

Lyshastigheten i vakuum brukes fordi lys kan bevege seg litt saktere gjennom materialer som luft, vann eller glass. For avstander mellom stjerner er vakuum den relevante referansen.

Hvorfor bruker astronomer lysår?

Hvis avstanden til en stjerne skulle oppgis i kilometer, ville tallet bli så langt at det er vanskelig å lese og sammenligne. Lysår gjør skalaen mer forståelig. I stedet for å skrive en lang rekke kilometer kan man si at en stjerne ligger litt over fire lysår unna, eller at en galakse befinner seg flere millioner lysår borte.

Det finnes også mindre enheter bygget etter samme prinsipp. En lyspassasje på ett minutt er avstanden lyset tilbakelegger på ett minutt, ikke ett minutts tid. Det samme gjelder sekundlys, lystime og lysdøgn. Enhetene kan brukes når avstandene er store, men ikke store nok til å måles praktisk i lysår.

Fra minutter til millioner av lysår

Avstanden mellom sola og jorda er omtrent 8,3 lysminutter. Det betyr at sollyset bruker rundt 8 minutter og 20 sekunder på reisen hit. Når vi ser sola, ser vi den derfor slik den var litt over åtte minutter tidligere.

Nærmeste kjente stjerne etter sola, Proxima Centauri, ligger omtrent 4,24-4,3 lysår unna. Lyset vi ser fra stjernen i dag, forlot den altså for mer enn fire år siden.

Enda større blir skalaen når vi ser på galakser. Andromedagalaksen ligger omtrent 2,5 millioner lysår fra oss. Lyset fra Andromeda som når teleskopene våre, startet reisen før vår egen art hadde utviklet seg slik vi kjenner den i dag.

Utforsk flere fakta og forklaringer på SnikkSnakk.

Ser vi bakover i tid når vi ser ut i verdensrommet?

Ja. Det er en direkte konsekvens av at lys bruker tid på å reise.

Når et objekt ligger ett lysår unna, bruker lyset ett år på å nå oss. Vi ser derfor objektet slik det så ut da lyset startet reisen, ikke nødvendigvis slik det ser ut akkurat nå. For Proxima Centauri er forsinkelsen litt over fire år. For Andromedagalaksen er den rundt 2,5 millioner år.

Dette er ikke en egen egenskap ved lysår som tidsenhet. Lysåret er fortsatt en avstand. Men avstanden forteller samtidig hvor lang tid lyset har brukt på reisen, og dermed hvor langt tilbake i objektets historie observasjonen går.

Et teleskop fungerer derfor også som et slags historisk instrument. Jo lenger unna et objekt ligger, desto eldre er lyset som treffer speilet eller sensoren. Når astronomer observerer svært fjerne galakser, ser de dem som de var i en langt tidligere fase av universets utvikling.

Er lysår det samme som parsek?

Nei. Lysår og parsek er to forskjellige lengdeenheter som brukes til astronomiske avstander. Et lysår defineres ut fra hvor langt lys beveger seg i løpet av ett år, mens parsek bygger på en geometrisk metode for å bestemme avstanden til stjerner.

Begge enhetene beskriver avstand, men lysår er ofte lettere å forstå intuitivt. Når noen sier at en stjerne ligger fire lysår unna, får vi samtidig et bilde av hvor lenge lyset har vært underveis. Når avstanden oppgis i millioner av lysår, blir det også tydelig at observasjonen viser universet langt tilbake i tid.

Den viktigste huskeregelen er derfor enkel: Et lysår måler hvor langt lyset beveger seg – og avstanden forteller hvor gammelt lyset vi ser, kan være.

Skroll til toppen